Mobil markedsføring

 

https://cdn0.tnwcdn.com/wp-content/blogs.dir/1/files/2015/05/socialmedia-1200×641.jpg

Markedsføring beskrives av Wikipedia slik:

Markedsføring er en samlebetegnelse for kommersielle virksomheters aktiviteter i forbindelse med å planlegge og gjennomføre markedsundersøkelser, produktutvikling, markedspåvirkning og distribusjon av konsepter, varer og tjenester. Det er også definert som bedriftstiltak som tar sikte på å skape en opplevd forskjell mellom egne tilbud og konkurrerende bedrifters tilbud, på en måte som skaper verdi for kundene. Markedsføring er både en akademisk fagdisiplin innen de økonomisk-administrative fag, og en linjefunksjon i bedrifter og organisasjoner.

Markedsføring handler om å forstå kundenes behov, for så å tilby produkter og tjenester som møter behovene på en måte som atskiller seg fra konkurrerende tilbud. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere kundegrupper (målgrupper), posisjonere bedriftens produkter eller tjenester med hensyn til målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet (branding). Utvalget av målgrupper (segmentering) avhenger av hvilke grupper produktene eller tjenestene er innrettet mot og kan passe for, målgruppens størrelse og markedspotensial, graden av eksisterende konkurranse om å dekke målgruppens behov, og egen bedrifts evne til å tilpasse distribusjon og kommunikasjon til gruppen man satser på.”

Mobil markedsføring er enkelt forklart markedsføring gjort via mobiltelefon/smarttelefon/nettbrett. Markedsføring handler om å møte kunden der han er, og i vår tid så er det, i stor grad, på mobiltelefonen.

http://www.aussieitgroup.com.au/blog/wp-content/uploads/2016/06/small-business-mobile-marketing-tips-1.jpg

En smarttelefon, for de som er usikre på hva det er, kan beskrives slik:

“Smarttelefon er mobiltelefoner som drives av et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avansert programvare. I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler har de en kombinasjon av en eller flere funksjoner som avspilling av musikk, foto, video, internettleser, kart og GPS. En smarttelefon er et eksempel på konvergent teknologi, i dette tilfellet mobiltelefon og PDA.”

Mobil markedsføring har blitt mer og mer populært å bruke de senere år. I 2011 var det 51,75% i Norge som hadde smarttelefon, mens i 2017 var det 80%. Dette viser trenden for bruk av smarttelefon her til lands. Hvis man skal ha full gjennomslagskraft på sin markedsføringskampanje så kan man ikke overse mobiltelefonen og de markedsførings mulighetene som ligger der. Mobilen er noe man har med seg nesten hvert eneste våkne minutt av dagen. Som markedsfører vil det si at man trenger ikke kunden på et spesielt sted eller inne på en spesiell nettside, men man kan rekke ut når som helst.

På mobilen når man ut med SMS, MMS, mobilvideo, egne applikasjoner, webapplikasjoner og reklame i mobilapplikasjoner, i de tilfeller det er snakk om smarttelefon. Når også bruken av smarttelefon har vært stigende i flere år, så blir verdien av markedsføringen bare større.

 

Bilpleiekongen.no

Bilpleiekongen.no er en nettbutikk som selger alt innen bilpleie. De har et veldig stort utvalg i varer, og legger mye arbeid ned i både testing av produktene og markedsføring av det som er best. De lager også mange videoer som forklarer hvordan man skal utføre forskjellige vaskejobber/vedlikeholdsjobber på bilen, slik at kundene kan se instruksjonsvideoen før eller mens de utfører arbeidet.

https://bilpleiekongen.no/wp-content/uploads/2016/06/logo-bilpleiekongen-2015.png

Bilpleiekongen.no ble startet i 2013 og hadde da en omsetning på 555 000 kr. I 2016 omsatte de for 28 229 000 kr, så man kan med sikkerhet si at det har vært en suksesshistorie.

Grunnen til at jeg vil bruke denne bedriften i mine eksempler, er fordi de har tatt noe som man vanligvis gikk i butikk å kjøpte, der man fikk bruksråd og tips, til et fullblods nettkonsept.

 

SMS markedsføring

SMS markedsføring er, som ordet tilsier, markedsføring via sms. Her kan bedrifter sende ut nyhetsbrev, tilbud, rabattkoder, etc. Man når frem direkte til kunden med informasjonen, og det tar i gjennomsnitt 3 minutter for mottaker å lese meldingen.

http://www.afraconnect.com/wp-content/uploads/2016/10/sms.png

Hvis bilpleiekongen.no skulle tatt i bruk sms markedsføring, så ville jeg vært varsom å ikke bruke det for mye, slik at kundene blir lei av meldingene, og føler det er plagsomt. Jeg ville utelukkende brukt sms markedsføring når det var spesielle salg på nettsiden. Eksempelvis black friday salg, eller lignende, da er ofte folk interessert i å få informasjon om gode tilbud.

Når man bruker sms markedsføring så tar man ofte i bruk en tredjepart som leverer sms løsninger. Slik kan man planlegge utsending av sms på forhånd med en “timer”, slik at mottaker får den akkurat når de skal.

For å kunne sende ut sms til kunder så må de ha gitt sitt samtykke. Dette er etter min mening en ganske stor restriksjon som gjør sms markedsføring mindre effektivt, da det er veldig begrenset hvem man når ut til. Mange har som fast prinsipp at de ikke vil motta sms fra noen av butikkene de handler hos, og klikker derfor alltid nei på dette spørsmålet.

På forbukertilsynet sine nettsider står det slik:

Markedsføringsloven § 15 forbyr, som hovedregel, utsendelse av elektroniske markedsføringshenvendelser til fysiske personer som ikke har samtykket til å motta slik markedsføring.

Begrunnelsen for forbudet er at denne form for markedsføring anses for å være særlig påtrengende, og at den utgjør en uønsket belastning for kommunikasjonsnettene. Samtidig er det ved anvendelse av elektroniske kommunikasjonsmetoder mulighet for å ”spamme” (masseutsendelse av markedsføringsmateriale) svært mange mottakere, uten at det er nevneverdige omkostninger eller besvær forbundet med det for den næringsdrivende.

Det finnes mange forskjellige leverandører som håndterer sms markedsføringen for deg i Norge. Et kjapt google-søk på sms markedsføring gir dette resultatet:

 

Reklame i mobilapplikasjon

I dag finnes det tusenvis av applikasjoner for mobiltelefonen, og mange av disse applikasjonene åpner for reklamering. Noen selskaper har egne applikasjoner der de markedsfører sine produkter og/eller tjenester, mens mange bruker andre applikasjoner til å føre reklamekampanjer. Et godt eksempel på dette er applikasjonen Instagram, som er hovedsaklig laget for mobilvisning. Instagram er en bildedelingstjeneste hvor brukerne legger ut bilder fra hverdagen sin på sin Instagram-profil, så kan man følge andre profiler for å se bildene de legger ut.

http://www.mobilevillage.com/wp-content/uploads/2013/01/Mobile-ad-spending-to-boom-350×250.jpg

Instagram er veldig populært, spesielt blant yngre.

“2,1 millioner over 18 år har profil. Inkluderes alle under 18, så ligger tallet en del høyere. Drøyt halvparten bruker Insta daglig, og de som har hatt Insta lengst bruker den mest. Insta vokser fortsatt, selv om vi har sett visse utflatingstendenser blant unge.

Fortsatt er andelen unge langt høyere enn andelen eldre, men Insta er i ferd med å bli en bredere kanal med mindre skarpe generasjonsskiller. Instagram har en klar overvekt av kvinner (57-43) og kvinners bruksfrekvens er også høyere enn menns.”

På instagram kan man betale for å få annonsen sin til å dukke opp på brukerne sin nyhetsfeed. Gjennom facebook sin reklametjeneste, som er den som brukes på Instagram, så kan man treffe målgruppen sin med reklamefilm eller bilde med og uten tekst. Det som er så fint med dette er at cookies er lagret med informasjon om søkehistorikk, slik at man treffer brukere som trolig er interessert i produktene.

http://quarterlab.com/wp-content/uploads/2017/06/instagram-sponsored-hed-2015.png

Eksempelvis med bilpleiekongen.no, så kan man reklamere for de nye produktene eller tilbudene til folk som har besøkt sider som er relatert til bilpleie. Da treffer man direkte på målgruppen, og sjansen for salg er større.

Et spørsmål bilpleiekongen.no kan stille er om de rekker ut til rett brukergruppe gjennom Instagram mtp. at det er stort sett unge mennesker som bruker det, og flertallet er kvinner. For det er i hovedsak menn som kjøper bilpleieprodukter, da dette alltid har vært kjent som en “mannejobb”, og man må være minimum 18 for å kunne kjøre bil.

Etter min vurdering så er reklamering på Instagram en grei investering for bilpleiekongen.no, men de bør passe på og være tilstede andre plasser også. Dette for å kunne treffe de litt eldre brukerne av bilpleieprodukter, som har mindre tilstedeværelse på Instagram.

Reklame i egen applikasjon

Mange foretak får utviklet egne “apps” der de kan forenkle salget til sine kunder, og ikke minst stå friere i reklameringen for sine produkter. Her kan man for eksempel kjøre ut push varslinger til alle brukerne av “appen” med nyheter og tilbud.

“Applikasjoner er programvare som lastes ned og installeres på telefonen, mye på samme måte programvare fungerer på en vanlig PC. Sett fra et markedsføringsperspektiv har flere bedrifter fått såkalte ”egne apps” (Egne applikasjoner) som enten er bundet direkte opp mot tjenesten de leverer, eller som et markedsføringsmiddel.”

I bilpleiekongen.no sin posisjon så ville jeg ikke gått for en egen “app”. Det er dyrt å utvikle en egen “app”, og med tanke på at det utelukkende er bilpleieprodukter som selges, så vil det kanskje ikke være noe som blir brukt iherdig nok til at det er verdt det. “apps” som Amazon og eBay gir deg mulighet til å kjøpe nærmest alt mellom himmel og jord, mens bilpleiekongen.no kan bli litt vell spesifikt for en “app”.

Empatix.no skriver dette om utviklingskostnaden på en “app”:

“Det koster like mye som en bil. En bil som tar deg fra A til B kan du få for 10.000,-, men skal du ha en fullspekket Koenigsegg må du ut med over 5 millioner. Et sted mellom der ligger også prisen på en app. Som regel. Det er nemlig ingen noen øvre grense 1). Du kan alltid putte inn mer funksjonalitet. Og jo mer funksjonalitet, jo høyere pris. Man får det man betaler for i app-verden også!”

Hvis bilpleiekongen.no skulle bli, for eksempel, nordens største på bilpleie, så ville jeg heller vurdert å investere i en egen “app”. Da er man så stor, at det vil kunne rettferdiggjør utvikling- og driftskostnadene, og ikke minst man vil kunne gjøre det skikkelig, med god funksjonalitet.

Mobilvideo

Video brukt i markedsføring er langt ifra kun for mobil, men man når enkelt frem til kunden med video på mobil, da folk bruker mye tid på forskjellige sosiale medier og “apps” der.

I følge statista.com så bruker 80% av facebook medlemmene smarttelefonen sin til å sjekke facebooken sin, i motsetning til bare 39% på laptop/desktop. Det betyr at man må tilpasse videoreklamen til mobilvisning.

http://www.mobyaffiliates.com/wp-content/uploads/2017/04/1046x616_Mobile-Video.png

Mange som sitter på telefonen gjør dette omgitt av andre mennesker, typisk på buss, tog, skole, jobb osv. Da passer det ikke alltid at man har lyd på telefonen. Når man da skal lage en reklamevideo som er tilpasset mobil, så er det viktig at man gjør det slik at de som ser reklamen får med seg alt om de har lyden på eller av. Eksempelvis så tekster man det som eventuelt blir sagt, eller de produktspesifikasjonene som legges frem i reklamen. Det er også viktig å tenke på at man fort kommer til poenget i en slik reklamesnutt. Det viser at de fleste som ser på tar avgjørelsen om de skal se hele reklamesnutten i løpet av de 3 første sekundene.

Et annet viktig poeng om videosnutter er at facebook favoriserer reklame med videoinnhold. Altså har du en videosnutt i reklamen din, så er det større sjanse for at den blir vist enn hvis den ikke har.

Bruk av videosnutter i bilpleiekongen.no sitt tilfelle er veldig viktig, da du kan vise produktene i bruk, og ikke minst vise hvordan arbeidet skal utføres korrekt. Da kan man, for eksempel, sitte på trikken hjem å se akkurat hvordan man skal påføre den nye bilvoksen man har kjøpt.

Mobil tilpasset webside

https://storage.googleapis.com/cdn.magloft.com/blog/2017/02/responsive-design.jpg

I dag er det viktig at nettstedet er tilpasset mobil visning, dette med tanke på den økte bruken av mobilen. Dette kalles responsivt design. Milli.no skriver dette om responsivt design:

Begrepet responsivt design brukes i all hovedsak om websider som er designet og tilpasset ulike skjermformater. Smarttelefoner, lesebrett og dataskjermer har mange forskjellige størrelser, formater og oppløsning. Målet med responsiv webdesign er å lage optimaliserte visninger for alle disse ulike skjermene. Smarttelefon tar over stadig mer av internettbruken, og det stiller krav om å lage nettsider som også ser bra ut på mobil. Begrepet «mobil først» brukes ofte for å forklare en designprosess der man starter med å definere nøkkeltjenestene i en informasjonsoppgave og samtidig sørge for at dette innholdet får en tilpasset plass og en presentasjon. Større skjermer kan presentere mer informasjon. Designoppgaven er å sørge for at hver plattform og skjermstørrelse utnyttes optimalt samtidig som at alt innholdet finnes i en enkelt responsive webside.”

Kort oppsummert

Å tilpasse markedsføringen til mobil er ekstremt viktig siden bruken har økt såpass kraftig de senere årene. Hovedfordelen med mobil markedsføring er at man når frem til kunden uavhengig av hvor han befinner seg.

Det er mange forskjellige typer mobil markedsføring  som, for eksempel, de jeg har nevnt tidligere i innlegget, men det er ikke alle typer som passer for alle selskap/foretak. Økonomi og bedriftens renomè kan sette begrensninger.

KCZ

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Markedsf%C3%B8ring

https://no.wikipedia.org/wiki/Smarttelefon

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/ikt/379

https://www.purehelp.no/m/company/details/bilpleiekongenas/812099132

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/161741/Mobilmarkedsf%F8ring%20HELE.pdf?sequence=1

https://www.statista.com/statistics/377808/distribution-of-facebook-users-by-device/

https://www.campaigncreators.com/blog/three-second-rule-optimizing-facebook-videos

https://www.campaigncreators.com/blog/heres-what-were-talking-about…social-media-video

Brukertallene i sosiale medier

Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring via e-post, SMS o.l.

Apputvikling – Hvor mye koster det å få laget en app?

Spotify – fra idè til gjennomføring

I dette innlegget vil jeg skrive et refleksjonsnotat, der jeg reflekterer over prosessen fra idè til gjennomføring. Jeg bruker musikktjenesten Spotify som utgangspunkt for disse refleksjonene, men mange av tankene jeg gjør gjelder for et stort antall webtjenester/apper.

spotify

Idèen Spotify

Idèen bak spotify er at du skal kunne streame tilnærmet all musikk hvor enn du er. I tillegg skal du kunne lage, dele og finne spillelister akkurat så det passer deg. Du skal kunne høre musikk gjennom spotify på alle medium og alt dette blir tilgjengelig gjennom en abonnementstjeneste eller en begrenset gratisversjon.

 

Hvem er konkurrentene?

Av andre musikkstreamingtjenester som Spotify så finnes det Amazon Music Unlimited, Google Play Music, Soundcloud, Tidal, Deezer, Pandora og ikke minst Apple Music. iTunes kan nok også nevnes, men fungerer litt annerledes enn Spotify, da man her må betale for hver enkelt sang eller album, og ikke har månedsabonnement.

streamingtjenester

Tidal var opprinnelig kalt Wimp og ble utviklet av norske Aspiro og platekompaniet, men ble omdøpt til Tidal da det ble kjøpt av rapperen Jay Z sitt selskap S. Carter Enterprises i 2015.

På tross av konkurransen i markedet, så er Spotify helt klart markedsleder innen musikkstreaming segmentet med 30 millioner sanger, 140 millioner månedlig aktive brukere og 50 millioner betalende abonnenter. Dette opp mot Apple Music sine 27 millioner betalende abonnenter. Det skal nå i denne sammenheng nevnes at Apple Music først kom seks år etter Spotify var blitt lansert.

 

Hvordan senker Spotify transaksjonskostnadene?

Transaksjonskostnader refererer til de ressursene som man benytter seg av for å finne den beste varen eller tjenesten når man er i en kjøpsprosess. Det er i hovedsak seks forskjellige typer transaksjonskostnader.

ID-100279444

Søkekostnader

Hva koster det å finne frem til de beste alternativene? Spotify er den mest populære musikktjenesten og kommer best ut i de fleste tester. Dersom man søker etter “musikktjeneste” så vil spotify være nevnt i de øverste søketreffene, stort sett i form av forbrukertester. Spotify er en nettbasert tjeneste, noe som gjør at all informasjon er tilgjengelig på nett. Dette er med på å redusere søkekostnadene.

Informasjonskostnader

Hva koster det å skaffe seg aktuell informasjon om de ulike alternativene? Som nevnt så kommer de øverste treffene på søket “musikktjeneste” tilbake i form av forbrukertester der spotify har vært med. I mange tilfeller har de kommet ut som det beste alternativet. Disse testene går grundig gjennom tjenesten i sin helhet og trekker frem det positive og det negative slik at du som forbruker skal kunne ta et godt valg. I tillegg til deltakelse i forbrukertester så er spotify aktive med annonseringer om sitt produkt, og sine abonnement. All informasjon er, som tidligere nevnt, tilgjengelig på internett. Dette bidrar til å redusere informasjonskostnadene.

Forhandlingskostnader

Forhandlingskostnader skal vise oss hvilke forhandlingsvilkår vi må forholde oss til. Det er lite forhandlingskostnader forbundet med Spotify. Det kommer klart frem hva de forskjellige abonnementene koster og innebærer. Spotify tilbyr to forskjellige typer abonnement. Et gratis abonnement med reklamesnutter som spilles mellom sangene. Et premium abonnement der man slipper reklame, kan lagre sanger for å høres “offline” og høyere lydkvalitet, begge til fast pris. Det er altså veldig lite å forhandle om. Faste priser og direkte tilgang ved gjennomført betaling, bidrar til å redusere forhandlingskostnadene.

Beslutningskostnader

Beslutningskostnader kommer i det man skal bestemme seg for et kjøp. Man har få abonnementer å velge mellom, og det kommer tydelig frem hva som inngår i de forskjellige. En kan benytte gratis abonnementet inntil man har bestemt seg for om dette er en tjeneste man foretrekker og er villig til å betale for. Derfor vil jeg si at beslutningskostnadene er veldig lave.

Evalueringskostnader

Evalueringskostnader oppstår etter varen eller tjenesten er levert, da vi undersøker om vi faktisk har fått det vi forventet.

Man har muligheten for å prøve tjenesten i sin helhet, inklusiv reklame, derfor er det ingen evalueringskostnader. Man kan helt uten kostnad undersøke om sangene man liker er å finne i musikkbiblioteket, prøve ut brukergrensesnittet og teste applikasjonen på både pc, mobil og nettbrett, etc.

Tvangskostnader

Tvangskostnader er kostnader forbundet med kontroll eller omgjøring av en leveranse. Et eksempel er ved kjøp av mobilabonnement med bindingstid. Da vil det kunne påløpe kostnader ved endring før utløp av bindingsperiode. Hos spotify så abonnerer man på premium medlemskap måned for måned. Ved avslutning av abonnement kan man enkelt avbestille, det er ingen bindingstid. Man vil sjeldent oppdage at det er mangler ved tjenesten og kreve refusjon. Dette fordi man allerede har kunnet teste ut tjenesten i sin helhet, inklusiv reklame. På dette grunnlag vil jeg si at det ikke er noen tvangskostnader.

 

Nettverkseffekter

“En nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at et gode eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde, avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker godet eller tjenesten.”

società-liquida-750x500

Jo flere betalende medlemmer spotify har, jo bedre blir utvalget i musikk. Dette fordi spotify har mer penger til å betale artister og plateselskap, og fordi artistene vil ha lyst å gi ut musikken sin på spotify. Det er store mengder med potensielle lyttere der, som vil kunne ta interesse i dem. Noe som igjen kan føre til at folk kommer på konsertene deres og/eller kjøper deres merchandise. En annen del er at jo flere som bruker spotify, desto mer aktivitet blir det rundt utforming og oppdatering av spillelister, som andre brukere kan følge. I tillegg vil kvalitet på statistikk, for eksempel over hvilken musikk som er mest populær ved et gitt tidspunkt, stige. Desto flere brukere, desto mer blir deling av linker til sanger på spotify brukt, og som igjen tiltrekker seg nye brukere, som til slutt skaper mer nettverkseffekter.

 

Increasing returns

Law-of-Increasing-Returns

Increasing returns vil si at det koster så godt som ingenting å produsere en enhet mer, eller at gjennomsnittskostnaden ikke stiger ved antall brukere. I spotify sitt scenario så vil det si at kostnaden ved èn til bruker av tjenesten er tilnærmet null. Spotify har allerede tatt utviklingskostnadene på tjenesten, og driftskostnadene vil ikke øke noe før de må oppgradere serverkraften. Det kan bli litt større lønnskostnader på support delen når det blir mange brukere, men det vil fortsatt utgjør svært lite i det totale bildet. I tradisjonell produksjon der man for eksempel lager vindusvaskemiddel, så vil man ha en produksjonskostnad per flaske, og selger den videre med en liten fortjeneste. Men det er alltid knyttet kostnader til hver nye flaske som blir produsert, da innhold, flaske og etikett koster penger. Med spotify ville det blitt som om hver nye flaske ble produsert uten selvkost, og det var ren inntekt per flaske, inntil man måtte utvide produksjonsanlegget.

 

Ressurser for å realisere idèen

For å kunne realisere idèen spotify trenger man i første omgang kapital. Uten kapital så står man som regel veldig låst. Med kapital så kommer frihet til å gjøre som man vil.

share-capital

Utover kapital så trenger man avtale med enten plateselskap eller artister, siden tjenesten er verdiløs hvis det ikke er musikk tilgjengelig. Man trenger teknologien til å streame og teknologisk kompetanse. Man trenger applikasjons designere, programmører og ikke minst noen som kan står for markedsføring av det ferdige produktet, og man trenger serverkapasitet for å håndtere et stort antall brukere.

 

Hvordan bygge organisasjonen og hvem trenger man å ha med på laget?

Human-Resources

Utviklerne bak spotify har teknologisk kompetanse noe som er en stor fordel, men det betyr ikke at de kan eller bør utvikle spotify alene. For å holde kostnadsnivået noenlunde lavt så bør de gjøre det de kan på egenhånd. Men for at det ikke skal ta for lang tid, og for å kvalitetssikre produktet bør de ansette noen som kan programmere, både for at jobben blir gjort skikkelig, men også med tanke på at koden er oversiktlig og enkel for videreutvikling og endring. Det som også trengs er noen som kan drive med markedsføring, som kan få ut budskapet om at spotify er på markedet og hvilke fordeler man har ved å benytte seg av det. Dette er de man trenger i teamet i startfasen, når idèen skal settes til livet. Når selskapet er kommet skikkelig igang, så trenger man en hel del andre mennesker også, som for eksempel en PR-ansvarlig, en supportavdeling og avdelingsledere, etc.

 

Absolutt minimum for å lansere ideen

Det absolutte minimum for å lansere idèen vil være selve applikasjonen. Den trenger ikke å være helt 100% og ha veldig mange funksjoner, men basisen må være til stede, altså det må være musikk man kan streame uten problemer. Si at det er et annet selskap som også holder på å utvikle en musikkstreamingtjeneste, da vil det være en fordel å få lansert så fort man har mulighet, slik at man er først ut i markedet. Dette er igjen en fin balansegang, for hvis man lanserer et veldig uferdig produkt, så kan det bli dårlig mottatt i markedet, og tjenesten får et dårlig rykte, og venter man for lenge så kan andre aktører overta markedet før man har lansert.

 

Forretningsmodell/inntektsmodell

Spotify bruker en forretningsmodell som kalles freemium. Det fungerer slik at hele tjenesten er gratis å bruke, men man må betale for å fjerne visse restriksjoner. I spotify sin modell så er restriksjonene satt i form av lavere kvalitet på musikken, og reklame brudd mellom sangene. De tilbyr også den fulle tjenesten gratis i en begrenset periode. Der man etter endt periode får valget om å gå tilbake til den begrensede gratisversjonen eller om man vil betale for premium tilgang.

freemium

Freemium-modellen brukes mye innen digitale tjenester og software, noe de fleste har møtt på gjennom antivirus program. Der får man ofte 30 dagers gratis beskyttelse, før man blir nedgradert til en begrenset gratis versjon.

Freemium fungerer veldig godt sammen med digitale tjenester da det ikke koster noe å gi bort en prøve. Skulle man derimot gjort dette i, for eksempel, en klesbutikk, der man gav bort et plagg for å håpe kundene kom tilbake å kjøpte mer, så ville nok klesbutikken gått konkurs relativt kjapt.

 

Kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal bli vellykket

suksess

De mest kritiske suksessfaktorene for at spotify skal lykkes er grunnsteinene i hele idèen, altså musikk og brukere. Hvis ikke spotify lykkes i å få brukere, så blir prosjektet en flopp, og hvis de ikke lykkes med å innhente store nok mengder med variert musikk, så vil brukerne forsvinne. Det er også viktig at de lykkes med å formidle til brukerne sine hvilket potensial tjenesten har. Om for eksempel om tjenesten blir lansert tidlig med bare kjernefunksjonalitet, så må det komme klart frem hva tjenesten kan bli til i fremtiden.

 

Kilder:

https://estudie.no/transaksjonskostnader/

www.spotify.com

https://www.theverge.com/2017/6/15/15807826/spotify-140-million-active-users

https://no.wikipedia.org/wiki/Nettverkseffekt

“Den digitale økonomien”, Arne Krokan.

https://en.wikipedia.org/wiki/Spotify

https://en.wikipedia.org/wiki/WiMP

https://en.wikipedia.org/wiki/Freemium

Nettverkseffekter

I dette innlegget skal jeg skrive om nettverkseffekter, hva det er, hvordan det virker og hvilke konsekvenser det har. Jeg vil gå ut ifra nettverkseffekter i forhold til digitale tjenester når jeg drøfter.

En nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at et gode eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker godet eller tjenesten. Med andre ord, markedsandelen til bedriften blir en variabel i verdifunksjonen for den neste konsumenten. Nettverkseffekter kan være blant forutsetningene som skaper utvikling i retning av monopol eller endog naturlig monopol.

En konsekvens av nettverkseffekter er at ved at ett individ kjøper et gode, kommer det andre som allerede eier samme gode til fordel. For eksempel blir telefoner nyttigere dess flere som eier en telefon. Denne typen konsekvenser av en handel er kjent someksternaliteter i økonomien. Eksternaliteter som oppstår som følge av nettverkseffekter kalles nettverkseksternaliteter.

(https://no.wikipedia.org/wiki/Nettverkseffekt)

 

Metcalfes lov ble formulert i forbindelse med ethernet, men forklarer nettverkseffekter i den digitale økonomien ganske greit.

Metcalfes lov sier at nytten av et kommunikasjonssystem vokser proporsjonalt med kvadratet på antallet av brukere av systemet.

nettverkseffekter3

Nettverkseffekter kan, simpelt forklares med at 1 faksmaskin alene har ingen verdi da den ikke kan sende faks til noen, har to personer faksmaskin, kan de fakse hverandre, og for hver ekstra faksmaskin som kommer til øker verdien for de andre, da de kan fakse mange flere brukere. Det samme gjelder for Facebook, der flere og flere kommer på facebook så blir nettverket mer verdifullt da flere og flere kan kommunisere og dele sammen.

Nettverkseffekter ble først studert i sammenheng med langdistansetelefoni på 1970-tallet, så konseptet er ikke nytt, men det er oftere et tema etter den digitale alderens inntog. Man kan dele nettverkseffekter inn i forskjellige kategorier. Direkte nettverkseffekter og indirekte nettverkseffekter.

 

Direkte nettverkseffekter

De enkleste nettverkseffekter er direkte. Økning i bruk fører til direkte økning i verdi. Som for eksempel facebook, der verdien øker i forhold til hvor mange brukere det er. Det samme ser man i online PvP (player-vs-player) spill der man baserer verdi på antall som kjøper spillet og antall brukere online samtidig. For har man et online PvP spill med få eller ingen brukere, så vil man kanskje ikke ha noen å spille mot, og spillet blir i teorien verdiløst.

 

Indirekte nettverkseffekter

Indirekte nettverkseffekter måles ved variasjon i, kvalitet på og utviklingshurtighet av komplementære tjenester. Her kan man bruke Windows som eksempel, for på tross av at det finnes noen direkte nettverkseffekter mtp. fil kompatibilitet, men det er mest indirekte, slik som at all støttesoftware genererer brukere til windows. Slik som Microsoft Office. Mange velger Windows som operativsystem bare fordi de vil ta i bruk Officepakken, eller mange velger Windows fordi det har mest kompatible spill. Et annet, ikke-så-digitalt, eksempel er at mange velger GoPro fremfor andre actionkamera fordi de har et veldig bredt utvalg av tilleggsutstyr. Altså her er det de komplimentære tjenestene som som generer sluttbrukere for hovedproduktet.

 

Kompatibilitet og standard

For å oppnå nettverkseffekt fra andre selskap/produkt så er kompatibilitet og standarder viktig. For eksempel hvis du skal selge en TV så bør den ha HDMI-inngang, da dette er standard tilkobling for de fleste tilleggsprodukt til TV. Et annet eksempel som illustrerer viktigheten av kompatibilitet og standard, er kampen mellom VHS og Betamax.

 

Som de fleste husker er VHS (Video Home System) et gammelt videoavspillingssystem med noen store klossekasetter, men færre husker kanskje Betamax som var utfordreren. Dette er nok fordi Betamax aldri ble spesielt stort i Norge, men på ett tidspunkt så var det usikkert hvilket av de to formatene som skulle ta over markedet.

vhsbeta-1

Sony var utvikler av Betamax og JVC var utvikler av VHS. Disse to formatene kranglet om markedet i periode over flere år, der det var i stor grad opptakstid på maskinene og pris som som var viktig, men også samarbeid med andre selskaper. For noe av det som ble avgjørende var hvilket av formatene som kunne ta den amerikanske og europeiske delen av markedet, og her måtte de japanske selskapene finne samarbeidspartnere for å håndtere produksjon, salg og distribusjon. Etter mange nye versjoner av maskinene, og mange forsøk på å presse det andre formatet ut av markedet, endte det med at VHS ble det dominerende formatet, og Betamax døde ut. Det vil si at ikke bare de som produserte Betamax-maskinene, men også de som produserte kasetter og tilbehør mistet store deler av sin omsetning. Så her var det de selskapene som satset på VHS-standarden som oppnådde nettverkseffekt fra JVC sitt format.

 

Konsekvensene av nettverkseffekter

Konsekvensene av nettverkseffekter og increasing returns er at noen tjenester vokser mer enn andre, og blir det en kaller naturlige monopoler. Eksempler på slike tjenester i Norge er Finn.no og globalt Facebook. Dette er digitale tjenester som er bygd slik at kostnaden ved å betjene en kunde til (grensekostnaden) er svært lav, i praksis tilnærmet null. Derfor kan også tjenesten skaleres opp med svært lave kostnader, selv om en må investere i ekstra kapasitet for å betjene veksten.

Utfordringen for inntrengere i slike markeder er å skape kritisk masse av tilbud og av brukere. Det er ikke spesielt vanskelig å lage et alternativ til Finn rent teknologisk. Det vanskelige er å få alle brukerne til å bytte fra Finn til den nye tjenesten, altså å skape kritisk masse av brukere.”

(http://www.krokan.com/arne/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/)

En kan jo drøfte om det er helt sunt at en kan oppnå slike monopoler, da det stenger dørene for andre aktører når èn allerede har tatt markedsposisjonen. Ta for eksempel Amazon og eBay. Det ville vært nærmest umulig å starte opp en ny online markedsplass for europa eller amerika, der man faktisk klarte å ta over markedet, da de aller fleste som handler på slike markedsplasser vil oppsøke eBay eller Amazon for det er her de er medlem, og det er her de har all kjøpshistorikk, kjenner til brukergrensesnittet, kjenner selgerne, kjent med reglene og de har i bunn og grunn ingen god grunn for å skifte til en annen markedsplass. Så på tross av at du kanskje har en like god applikasjon, så måtte du hatt noe helt spesielt for å trekke kundene over, og det er ikke en enkel sak.

 

Facebook

Facebook er som kjent verdens største sosiale nettverk, med 2 milliarder månedlig aktive brukere og en omsetning på 9,32 milliarder dollar i andre kvartal 2017. (http://e24.no/boers-og-finans/facebook/knallresultat-for-facebook/24104941)

Det er et gigantisk selskap som har hatt stor nytte av nettverkseffekten. Facebook trakk til seg flere og flere brukere fra starten av. Hver dag kom det flere til, og hver dag økte Facebook’s verdi. Det ble en plattform der de fleste av oss var tilstede. I Facebook sine tidlige år så var det vanskelig å vite om facebook tok nytte av nettverkseffekten eller om det bare var det man kaller “viral growth”, altså at noe er populært i nuet fordi det er det alle snakker om. Men etter at facebook sjekket sine data over MAU (monthly active users) og DAU (daily active users), så kunne de se at de som kom ble værende, og det strømmet i tillegg nye brukere til, og det er dette som øker verdien på det sosiale nettverket. Nå er jo store deler av omsetningen til facebook reklameinntekter osv. men uten en mengde brukere å vise frem annonsene til, så ville det ikke vært mulig å skape den verdien.

facebook

Det mange kan undres over er hvordan en starter når man ikke har noen brukere. Brukerne kommer ikke av seg selv, og hvis man er først så virker ikke ting veldig interessant da det bare er eget innhold som er å se. For eksempel er man første bruker på Finn.no så ville det ikke være noen annonser ute, altså ingenting å se på, og hvis du ville annonsere ting selv, så ville det fortsatt ikke være andre brukere som kunne se annonsen. Dette er den klassiske høna/egget problemstillingen, og når Mark Zuckerberg skulle løse denne problemstillingen så skulle facebook bare gjøres tilgjengelig for alle studentene ved Harvard University. For å løse dette tok Zuckerberg å hacket seg inn i skolen sine systemer for å hente ut informasjon om studentene, og opprettet deretter falske profiler på mange av studentene, slik at når han lanserte facebook så ville folk se at mange av vennene deres allerede var medlem, når de i realiteten egentlig ikke var det.

 

KCZ